Den trondhjemske postvei gjennom Skaun

(Gerd Søraa: Fra rideveg til motorveg, Skaun historielag, 2005, (utdrag fra boka)

Eneveldet var innført i 1660, og Kongen i København hadde behov for en administrasjon av fagfolk til å avløse adelens styre. Blant oppgavene som berørte gamle veger i Skaun, var å organisere et offentlig postvesen, modernisere militærmakten og sette fart i vegbygginga. Ett viktig tiltak var å opprette embete som generalveimester. For bøndene ble det en ny byrde, for futen krevde inn 4 skilling fra hver bonde for å dekke utgiftene.

Den første generalveimester nordafjells var Nicolaus Helvaderus. På de fem åra han var i virksomhet, sørget han for at vegleia fra Fannrem forbi Lisbetsætra til Snøfugl i Buvika ble hovedveg gjennom Skaun. Utenom sjøvegen var dette den snareste måten å komme seg til og fra byen på.

Forbindelsen mellom Bergen og Trondheim var viktig for det ekspanderende næringslivet i begge byene. Oslo var på den tida en «avkrok» i forhold til landets to største byer. Skipsfarten med eksport og import tok hånd om korrespondansen mellom kjøpere og selgere, men det vokste fram et behov for direkte postforbindelse over land. 

I 1647 ble det norske postvesen opprettet. Den Trondhjemske Postvei var ei kronglete rute, men et viktig tiltak for å bedre postgangen mellom Bergen og Trondheim. Vegen fra Fannrem ble kalt Vestlandske Kongeveg, og var en del av Den Trondhjemske Postvei. 

Postrytterne red både dag og natt fra postgård til postgård med et kvarters opphold på hver skysstasjon. Nå må vi ikke tro at postbæreren tråkket postvegen i tide og utide. (I en annonse i Trondhjems Adressekontors Efterretninger (Adresseavisen) fra 1775, står det at posten til Nordland går 7. februar, og neste postavgang først 28.april.)

Del gjerne dine Skaunbilder med oss

Send til fvs@skaun.kommune.no -
med kort bildetekst og kreditering

#MittSkaun - Instagram